Albedo

Fasen der klarheten endelig begynner å vibrere

Fase nummer to: ALBEDO

I alkymien beskrives Albedo som den hvite fasen, men det er misvisende dersom man tenker på hvitt som renhet eller perfeksjon. Albedo er ikke slutten av reisen, men det første øyeblikket der mørket slipper taket og noe nytt kan opptre eller skimtes.

Etter oppløsningen og kaoset i Nigredo oppstår det nå en stille og kjølig klarhet: Som et mykt måneskinn over et landskap som trer sakte frem etter en heftig storm.

Albedo handler om renselse, men ikke renselse igjennom kraft eller kamp. Det er en slags indre vask, en subtil separasjon hvor det som ikke lenger tilhører deg faller bort av seg selv.

Der Nigredo river ned allting begynner Albedo å sortere. Dette er fasen hvor du ser hva som faktisk er ditt og hva som er sant, og også hva du nå kan bygge videre på. Ikke nødvendigvis med en brennende entusiasme, men med en rolig litt klinisk presisjon.

I psykologisk og symbolsk forstand er Albedo øyeblikket hvor du våkner etter en lang tung natt og merker at du kan puste igjen. Problemene er ikke borte, men de har mistet sin totale dominans.

Du ser konturene av deg selv utenfor smertene. Du ser mønster som du ikke var istand til å se før. Nå ser du valgene som ligger foran deg.

Albedo er også fasen for differensiering og med alkymisk språk kalles dette solve et coagula som henspeiler på å løse opp og samle igjen. I Albedo skjer den første samlingen.

Du skiller mellom det som er ekte og det som er projeksjon, mellom det som er arv og det som er valg. Det er en fase av innsikt men ikke nødvendigvis av handling.

Det hvite lyset i Albedo er ikke sollyset, men måneskinn: det vil si refleksivt, kjølig og objektivt. Det viser deg ting uten at du brenner deg. Det gir deg muligheten til å se deg selv uten dom og uten dramatikk. Du kan nå oppleve deg selv uten de gamle skyggene som tidligere forvrengte alt.

Derfor er kanskje Albedo en av de mest undervurderte fasene i alkymien. Den er ikke særlig spektakulær, men den er så absolutt avgjørende. For uten denne klare stille mellomfasen kan ingen virkelig transformasjon finne sted.

Albedo er det første tegnet på at noe nytt er mulig, som viser deg at du ikke lenger står i mørket, men i begynnelsen av en ny form for lys. Du står i morgengryet hvor sjelen din begynner å se igjen. Det er ikke fargesprakende og spektakulært, ikke varmt og omfavnende, men lyset er rent og hvitt.

Splendor Solis

I Splendor Solis vises Albedo i tre hovedbilder eller i tre akter: Barns Lek, Kvinne-arbeid og Den Hvite Dronningen i flasken.

Barns Lek

Dette er den første renselsen som viser sjelens lek i lyset. For etter den svarte solen så kommer det noe uventet frem; nemlig barnet.

Barn som leker som om ingenting har skjedd. Det er lett å se dette som naivitet men det er feil, dette er symbolsk for renhet.

I alkymien symboliserer barnet det som er ubesmittet, det som ikke bærer rundt på fortiden, det som ikke enda er formet av ego og det som kan begynne på nytt.

Dette bildet markerer derfor at materien og sjelen har blitt lett igjen.
Den er ikke ferdig og den er heller ikke opplyst, men den er lett og klar for noe nytt.

Det er som om mørket har sluppet taket, og det første som kommer frem er en uskyld som alltid har vært der, men som var skjult under flere lag av identitet.

Dette er Albedos første vibrasjon.

Kvinnearbeid

Dette bildet viser det hvite arbeidets husholdning, nemlig renselse og orden.

Slik trer det feminine prinsippet inn, ikke personifisert men som arketype inneholdende renselse, sortering, vask, orden og reda, omsorg og presisjon.

Det vises som husarbeid men det det er, er sjelsarbeid.

For i Albedofasen er det feminine prinsippet det som vasker materien ren og skiller det subtile fra det grove. Det bringes orden i kaoset som Nigredo avdekket og gjør stoffet klart for den videre transformasjonen.

I denne fasen blir tankene klarere og følelsene renere. Du føler at intensjonene dine blir mer presis og at sjelen din er rolig eller stille.

Det er en hvit og kjølig fase som ikke er preget av de store emosjonene men som er veldig essensiell.

Den Hvite Dronningen i Flasken

Dette er den hvite essensen eller sjelens klare form. Og dette er Albedos høydepunkt.

Den hvite kvinnen i flasken er ikke en person, men hun er den rensede materien, sjelens klare substans, og det alkymistene kalte albedo corpus.

Hun representerer klarhet og renhet, innsikt og det hvite lyset. Dette bildet viser oss den første stabile formen etter oppløsningen. Flasken er fortsatt der så prosessen er ikke over. Men stoffet har endret seg, nå er det lett, subtilt og gjennomsiktig, og ikke minst mottagelig. Dette er øyeblikket hvor sjelen kan speile seg selv uten forvrengning.

Det er ikke opplysning, men det er en større klarhet. Det er en stille prosess og ingen triumfering.